Det siste året har jeg levd med en “dum smarttelefon”. Og det har i grunn vært fint det altså. Skjermtida mi har vel vært rundt 2,5 timer om dagen, sånn omtrent. Ikke at jeg er stolt av det nødvendigvis, men jeg veit også at det er mindre enn mange.
I det siste har jeg derimot introdusert to ekstra tiltak, som sammen har senket skjermtida mi på telefonen (viktig poeng som jeg skal komme tilbake til) ned til 1,5 time.
1. Fjern apper med “infinite feeds”
Når man snakker om såkalt “doom-scrolling” er det fort vekk Instagram, Tiktok, Youtube osv. som man snakker om. Men hva med Finn? Hva med Reddit?
Personlig har jeg prøvd å luke vekk de appene som kan føre til tidssluk. For meg gjaldt det også Discord. Man kan jo si hva man vil om at det er en kommunikasjonskanal, men trenger du virkelig å ha det tilgjengelig på telefonen? Det gjør iallefall ikke jeg. Jeg endte bare opp med å holde meg oppdatert på ulike communities rundt Obsidian, kunstig intelligens, splitta tastatur, og et par andre.
2. Fjern nettleseren
Dette er kanskje det mest “drastiske” grepet jeg har gjort rundt det å dumme ned telefonen, vil jeg si. For muligheten til å søke opp hva enn du lurer på til enhver tid er jo mye av luksusen med smarttelefoner. Det var én av de store gjennombruddene med telefonene våres generelt. Men trenger vi det?
Tidligere har jeg snakka om dette med å ta vare på oppmerksomheten din, og hvordan det å skru av internettet på dataen kan frigjøre mental kapasitet når du skal jobbe:
Det er alle mulighetene som gjør det vanskelig å fokusere på det du egentlig tenkte å gjøre. Alle mulighetene for underholdning, for å kommunisere med andre, for å planlegge noe på privaten, for å researche noe. Om du skrur av internettet så kan du ikke lenger sende den meldinga på Messenger, du kan ikke kjapt sjekke prisen på den tingen på Finn, eller spørre ChatGPT om å utdype en tanke for deg. Og i blant er det nøyaktig den frarøvelsen av muligheter du trenger.
Og det er akkurat alle disse mulighetene – for underholdning, for å kommunisere med andre, for å planlegge noe på privaten, for å researche noe – det er det som blir den store tidstyven. Spesielt når du har fjerna alt annet.
Måten jeg begynte med det på var at jeg la merke til at Dumb Phone-appen som jeg allerede bruker for å forenkle hjemskjermen min, hadde introdusert en “detox mode”.
Fordelen sånn jeg ser det er bare at du kan blokkere flere apper, og kjapt skru det av igjen når du faktisk trenger det. Hvor du ikke må grave dypt i innstillingene for å “undo” det du tidligere gjorde. Som igjen øker terskelen for at du skrur det på igjen seinere.
Jeg veit ikke med dem, men i et svakt øyeblikk blir jeg også veldig god til å finne veier rundt et problem. For eksempel om jeg har blokkert Safari på iphonen er det ikke noe som hindrer meg i å laste ned Chrome, og bruke den i stedet. Utenom selvdisiplin og min egen verdighet, men det snakker vi ikke så høyt om.