eierskap
Eierskap er noe jeg har tenkt mye på i det siste. Fra ulike vinklinger. Eierskap til musikken jeg hører på. Eierskap til bøkene jeg leser. Dataen jeg bruker. For Spotify, Tidal, og alle slags strømmetjenester kan når som helst fjerne musikken du har samla opp gjennom årene. Jeg merker det spesielt på de eldste spillelistene mine, eller hvis jeg har hatt remixer av andre sanger, så er det flere sanger som har blitt borte. Høyst sannsynlig fordi de ikke lenger har lisens til å vise den eller de sangene. Da er det lett å tenke “Men jeg har jo fremdeles betalt for tjenesten hver måned?” Og det er akkurat det. Jeg har betalt for tjenesten, for muligheten til å spille av sangene. Derimot har jeg ikke kjøpt musikken.
Amazon setter dette enda mer på spissen syns jeg. For alle de bøkene jeg har kjøpt der kan jeg ikke ta med meg videre, hvis jeg velger å kjøpe en annen ebok-leser f. eks. Jeg har nemlig bare betalt for lisensen til å lese boka. Jeg har ikke kjøpt boka.
Og her er det et merkelig skille, sånn følelsesmessig. For når du eier en fysisk bok markerer du kanskje et avsnitt du liker. Du bretter et hjørne for å finne tilbake til en spesifikk side. Kanskje du låner den bort til noen du tror kommer til å like den. Eierskap i dagens digitale samfunn er derimot annerledes.
Vedlikehold
I boka “Maintenance: Of Everything (Part One)”, skriver Stewart Brand om den første, virkelig populære bilen for hvermansen — nemlig T-Forden, fra Henry Ford. Han sammenligner den med Rolls Royce, som var kjent for å lage det beste som var av biler på den tida. Folka som lagde bilene var spesialister på sitt felt, og hver bil ble behandlet som en egen greie.
Med T-Forden derimot kom også samlebåndet. Tanken her var å lage bilene på en brøkdel av tida som Rolls Royce-folka gjorde, noe de definitivt fikk til. TK her mangler det litt info TK Det som er spennende her er hvordan det var en forventning at kjøperen av bilen også måtte gjøre jevnlig vedlikehold. Om jeg husker rett fulgte det også med noen enkle verktøy.
Anyone who tried to customize a Silver Ghost would probably screw up its tightly integrated perfection, so no one did. Every Model T, on the other hand, required some customization just to function well, and that inspired owners to devise all manner of new features and functions. A Rolls-Royce, impressive as it was, had just one use. When Ford put the power to make changes in the hands of his millions of customers, the Model T evolved rapidly in all directions and was put to countless uses.
The huge aftermarket for Model T add-ons and parts filled pages of the Sears, Roebuck catalog and the shelves of specialty shops. Conversion kits proliferated for Model T-based tractors, trucks, taxis, rail cars, snowmobiles, boats, and even airplanes.
Royce served his customers well by crafting a vehicle they could trust as totally reliable; it would never embarrass them by not running beautifully. Ford did a different favor for his customers: He designed a car so cheap that anyone could buy it and so uncomplicated that anyone could learn to do the maintenance it required. Once customers took that on, they discovered that the power to maintain is the power to improve. The Model T inspired user creativity at a massive scale worldwide.
Disse punktene vil jeg utforske nærmere:
- Hvor mye friksjon er jeg villig til å akseptere for frihet?
- Hvorfor gir reparerbarhet en følelse av trygghet?
- Hvilke ting ønsker jeg faktisk å eie fullt ut?
- Hvilke ting er jeg komfortabel med å “leie”?
- Hvis alle verktøyene mine allerede var perfekte — hva ville jeg gjort da?
- Hva skjer med forholdet vårt til ting når alt er midlertidig?
Og ja, jeg liker i grunn det utgangspunktet med «Menneskers forhold til moderne teknologi»